katt

I høst var vi gjennom en veldig spennende prosess! Etter å ha flyttet tilbake til nord-norge, bodd et halvt år i ett gammelt familiehus på vent, for deretter leie en leilighet veldig på vent, så fant vi ut at det var på tide å finne noe eget. Det var ingen enkel prosess. Du får ikke lån helt uten videre. Og når du først får det, så må du finne hus! Vi fant ett hus vi likte, som vi deltok i en budrunde på. Vi hadde satt oss en sum, og gav oss når motparten bydde over summen. Gjett om vi er glad for det i dag! For ikke lenge etter begynte vi å finne interesse for et lite koselig hus på Ankenes. Det tok noen måneder før det ble avklart, men plutselig hadde vi fått nøkkelen til vårt helt eget hus!

3. desember åpnet vi dørene, og fikk stor hjelp fra svigerfamilien i flytteprosessen. Svigerfar er rå på å frakte møbler fra en plass til en annen!! Takket være min mor som var her noen dager den første uken kom vi snart i orden. Det er nå bare ett rom som gjenstår og det er gutterommet. Det blir spennende å se hvor lenge Espen lar det stå fullt av esker 😛

Det er rart å bo i et stort hus hvor man merker at det er et stykke å gå fra den ene siden til den andre. Her kan vi nyte en fantatisk utsikt mot Narvik by, og når sommeren kommer for fullt vil midnattsola skinne fra morgen til kveld! Og de kveldene den ikke gjør det kan jeg fyre opp i min helt egen peis! Og det beste av alt! Huset er strøkent! Eneste forandringen vi har gjort sålangt har vært å male en knall rosa vegg i en mer lilla farge. Vi har jo selvsagt planer, men det er er utrolig deilig å bare sette tingene på plass, og begynne å føle seg hjemme! Dette sliter vi litt med enda, men det kommer seg dag for dag!

Med stort hus fant vi straks ut at det var på tide å skaffe seg katt igjen. Vi hadde i utgangspunktet bestemt oss for en kattunge i rasen Maine Coon som vi skulle kjøpe. Monsen kalte vi for Oscar (etter Oscar Wilde da han tilhørte ett W-kull). Han skulle komme til oss noen uker før jul, men desverre var han i en lekeulykke og skadet lungen sin. Så etter å ha ventet ett par måneder på at han skulle bli vår fikk vi beskjeden om at de hadde latt han få slippe. Vi syntes det var kjempesynd! Etter noen dager med tenking fram og tilbake så fant vi derimot ut at vi skulle vente med maine coon og ta inn en vanlig huskatt. Heldigvis fant vi en hyggelig dame på Senja som hadde ett lite nøste av en mons, og Oscar (den andre) ble hentet like før jul!

Så langt er det en av de fineste julegavene vi har fått i år! Han har vært renslig fra dag en! Han prater med deg om du prater til han, og han elsker å leke! Han er oppmerksomhetssyk, og elsker å stå på kjøkkenet å mase etter mat. Han har begynt å skjønne hva nei betyr, og maler som en traktor når du koser med han. Foreløpig ser det ut til at han er en skikkelig matmor-mons, noe jeg liker veldig godt!