
Nordlys over Narkvik
Etter 6 år på østlandet hadde både jeg og samboer et genuint ønske om å flytte tilbake til Nord-Norge. Etter å ha bodd et halvt år utenfor byen i et gammelt familiehus har vi nå endelig fått oss egen leilighet som vi leier, og kommet oss inn til byen.
Vi har altså vært så heldige at da vi flyttet fra Østlandet fikk vi muligheten til å bo i farfarhuset til samboeren min. Til vanlig brukes dette huset som et feriehus på sommmeren, så da muligheten for å pakke alt sammen og flytte dukket opp, beit vi på. Vi har storkost oss ute på landet i sommer med nydelig vær, blankt hav og masse koselige mennesker. Siden huset allerede var fullt møblert trengte vi ikke sette inn våre egne møbler, men har hatt mesteparten stående på lager. Med det aller viktigste har vi klart oss kjempefint ute i Bogen (som det heter), og vi har satt utrolig stor pris på muligheten til å ha et sted å bo mens vi venter på noe eget. Om vi skulle kjøpe eller ikke var en debatt vi holdt gående lenge. Men etterhvert fant vi ut at drømmehjemmet ikke er tilgjengelig enda, og da begynte jakten på å finne en leilighet. Nå bor vi i fjellet med utsikt over byen og med akkurat stor nok plass til oss to.
Vi hadde katter da vi flyttet nordover. Miss Leia og Roxy. De storkoste seg de første månedene. Gress så langt øyet kunne se, det perfekte museår, og et jaktinstinkt som bare økte med dagene. Men så ble Roxy drept. En gaupe, like utenfor husveggen, fikk tak på henne, og vi sto igjen med bare en katt. Saken ble meldt til viltnemda, men det hjalp jo ikke på at den gode katten vår ble borte. Miss Leia klarte seg fint, men vi merket at hun savnet søsteren sin. Vi merket også at etterhvert som vi reiste bort i helgene, eller kjørte inn til byen, så ble MissLeia mye alene. samvittigheten gnaget i oss begge. Katten krevde mer oppmerksomhet enn tidligere, og vi begynte å vurderer hva vi skulle gjøre. Etter et par måneder ble vi enige om at dersom den rette leiligheten dukket opp så måtte vi ta en vurdering. Heldigvis ordnet alt seg. Da avgjørelsen om at vi skulle omplassere henne kom gikk det under en uke før vi traff på en hyggelig dame som hadde lyst på den voksne kattens selskap. Jeg føler meg fortsatt slem som gav slipp på henne, men samtidig vet jeg at det var for det beste. Vi vil nok skaffe oss katt igjen, men da må forholdene ligge til rette for at kattene får det bra, og vi har ordentlig tid til å ha dem i hus.
Ellers storstrives jeg i ny jobb i Nord-Norge. Døgnrytme har jeg fått, noe jeg ikke har hatt på mange år. Tidlig i seng, og enda tidligere opp, men koselig er det! Jeg har heller ikke gitt opp strikkingen, og etterhvert håper jeg å få vist fram noe av det jeg har strikket i høst 🙂 Enn så lenge kan du besøke meg på ravelry.com under therenate 😉 Jeg blir veldig glad for hjerter på prosjektene mine 😉 2012 får bli et år hvor jeg prøver å bli flinkere til å oppdatere 😛